Bli kjent med Aleksandra

Navn: Aleksandra Djurkovic

Draktnr.: 1

Posisjon: Målvakt

Fødselsdato: 04.12.1994

Aleksandra kommer fra Herceg i Montenegro og trives godt i Norge! Selv om hun mener hennes største utfordring i Norge er språket, er hele laget mektig imponert over hvor fort hun lærer. Hun nekter å la oss snakke engelsk med henne, så vi snakker kun norsk. Typisk Aleksandra er å svare «I know» til alt vi sier, men det er ikke alltid vi er like sikre på om hun egentlig forsto hva vi sa… På trening får du gjerne høre en rekke ordutbrudd, om en kan kalle det det, på serbisk. Ganske fasinerende hvor engasjert vår bakerste skanse blir til tider!

Tidligere har Aleksandra spilt for to lag i Montenegro; HK Maestral fra Herceg Novi og i HK Boducnost fra Podgorica. Da hun så etter en ny klubb ville hun gå til et lag i Norge eller Sverige, men fikk best tilbud av Sola Håndball. Tidlig i august kom drømmen hennes i oppfyllelse da hun flyttet til Norge for å spille for Sola Håndball. Aleksandra håper å forbli i landet så lenge som mulig. På håndballbanen prøver hun stadig å ha fokus på forbedring i alt hun gjør, men spesielt langpasninger og skudd fra ni-meteren ønsker hun å forberede. I must improve everything, because no one does anything perfect, but these two are really important, expecially passes.

Å flytte til Norge er ikke bare bare for jenta som snart fyller 19 år. Til tider er savnet etter familie, venner og hunden hjemme i Montenegro stort. Da er det godt å fylle dagene med å fullføre kurset i norsk, slik at hun fortest mulig får startet på Universitetet i Stavanger. Da ønsker hun å studere noe innenfor psykologi. Ellers liker hun å lage egne smykker, noe hun har gjort siden hun var liten. Hun beskriver seg selv som en hardnakket og ansvarlig eventyrer.

Hennes livsmotto er: It dosen’t matter how many times you fall, it matter how many times you get up. Med det i bakhodet er Aleksandras høyeste ønske å spille for landslaget en dag i fremtiden. Hun håper også å signere ny kontrakt med Sola Håndball videre i årene som kommer. I am really happy here and think we have everything that takes to be the best 🙂

 

Hvem på laget….

– synes du er vanskeligst å forstå?

Det må være dansken, Sisse Marie! Men Mona er også vanskelig å forstå fordi hun prater så utrolig fort! 

 

– har høyest musikk på høretelefonene i bussen på vei til kamp?

Jeg tror kanskje det kan være meg selv. Therese sier ofte til meg at jeg ikke må ha det så høyt 🙂

 

– ville du satt som keeper av utespillerne?

Jeg synes Marianne kan bli en god keeper! Når vi varmer opp med smash og fotball er hun god bakerst i mål.

 

– synes du er vanskelig å lese i skuddavviklingen?

Det er vanskelig å svare på, men jeg synes Susann ofte er vanskelig å lese!

 

– har hjulpet deg mest med å forstå språket?

Alle har hjulpet meg hvis jeg ikke har forstått 🙂

 

– tror du ville meldt seg først til å synge på en karaokebar?

Mona eller Marianne fordi de alltid synger! De ville nok valgt en sang med Justin Bieber.

Dilemma:

– Hva ville du valgt … å gå med skøyter resten av livet, eller å aldri gå med sko?

Det ville vært morsomt med skøyter på isen, men hva med alle andre steder? Jeg er sikker på at jeg ville falt hele tiden! Men uten sko ville ikke vært behagelig når det regner og snør. Jeg ville fort blitt skitten og syk, spesielt om vinteren. Likevel hadde det vært utrolig morsomt å stå i mål uten sko, eller å gå i butikken. Jeg ville nok heller aldri gå med sko, enn å gå på skøyter altså!

 

– Hvis du var et dyr, hvilket ville det helst være?

Jeg ville vært en delfin! Jeg har alltid likt sjøen. Da kunne jeg svømt hele tiden og bare levd i sjøen uten å være redd for hva som kan skje i fremtiden.